

Ei gås eller to på tunet
- i herregårdsfylket Østfold
Smaalensgåsa er sterkt historisk knyttet til Østfold. De fleste gårder hadde ei gås eller to på tunet, og i Østfold var Smaalensgåsa særlig utbredt. Her fantes store frodige beiteområder, og vilkårene for hold av gås var gode. Tidlig på 1900-tallet var produksjonen så stor at bøndene i Smaalenene Amt (dagens Østfold) leverte helt til Kristiania, og det var Smaalensgåsa som dominerte.
Historien forteller at østfoldinger solgte staur til Sverige, og tok med seg gåsa i vognene på vei hjemover. Det karakteristiske "våpenskjoldet" på ryggen skal ga blitt avlet fram som en naturlig del av at Østfold var det fylket i Østfold som hadde flest herregårder, og storbøndenes sans for skjold som symboler var utbredt. Standardiseringen av rasen ble gjennomført på begynnelsen av 1900-tallet og gåsa fikk navnet Smaalensgås etter navnet på området.
I årene etter 2.verdenskrig førte fokus på større produksjon og kjøttmengde til en tilbakegang for mange av de gamle husdyrrasene våre. Dessverre også for Smaalensgåsa, og rasen er i dag kritisk truet.
Erfaring viser at den beste måten å bevare landbrukets genetiske ressurser på er å ta dem i bruk og gjerne spise dem, dersom de egner seg til mat. Gjeninnføringen av Smaalensgåsa på matbordet er derfor et viktig skritt mot å bevare gåsa.
Moralen er enkel: Spis eller forsvinn!
