Ei gås eller to på tunet

 

 

 

 

 

Historie

De fleste gårder hadde ei gås eller to på tunet


På oldemors kjøkken ble det tilberedt mye gås. De fleste gårder hadde ei gås eller to på tunet, og i Østfold var Smaalensgåsa særlig utbredt. Her fantes store frodige beiteområder, og vilkårene for hold av gås var gode. Tidlig på 1900-tallet var produksjonen så stor at bøndene i Smaalenene Amt (dagens Østfold) leverte helt til Kristiania, og det var Smaalensgåsa som dominerte.

 

Historien forteller at østfoldinger solgte staur til Sverige, og tok med seg gåsa i vognene på vei hjemover. Standardiseringen av rasen ble gjennomført på begynnelsen av 1900-tallet og gåsa fikk navnet Smaalensgås etter navnet på området.

Unik og lokalt produsert gås, med røtter i gamle tradisjoner
Unik og lokalt produsert gås, med røtter i gamle tradisjoner

I årene etter 2.verdenskrig førte fokus på større produksjon og kjøttmengde til en tilbakegang for mange av de gamle husdyrrasene våre. Dessverre også for Smaalensgåsa, og rasen er i dag kritisk truet.

 

Erfaring viser at den beste måten å bevare landbrukets genetiske ressurser på er å ta dem i bruk og gjerne spise dem, dersom de egner seg til mat. Gjeninnføringen av Smaalensgåsa på matbordet er derfor et viktig skritt mot å bevare gåsa. Moralen er enkel: Spis eller forsvinn!

 

Unik og lokalt produsert gås, med røtter i gamle tradisjoner