Mortensaften
En takk til biskop Martin og de forræderske gjessene
Mortensaften 10. november er den viktigste dagen i året for oss gåsebønder. Da samler vi gode venner rundt bordet og serverer helstekt gås med epler, svisker, rødkål og glaserte poteter. Og at vi spiser gås på akkurat denne dagen kan vi takke biskop Martin og de forræderske gjessene for.
Martin av Tours
Mortensmesse er nemlig opprinnelig en kirkehøytid til minne om biskop Martin av Tours. Martin levde på 300-tallet i Romerriket, som den gang også omfattet det nåværende Ungarn. Som 15-årig meldte han seg til den romerske hær og dro i krig. Martin hadde et varmt hjerte for de fattige og ble betraktet som hellig, fordi han kunne helbrede de syke. I år 371 fikk Martin vite at innbyggerne i Tours planla å gjøre ham til biskop. Martin var ikke spesielt begeistret for planen. Da han skulle bli hentet, gjemte han seg i en stor flokk med gjess. Gjessene var på innbyggernes side, de satte i gang med et voldsomt leven og røpet hvor Martin hadde gjemt seg. Som hevn bestemte Martin at alle husstander en gang i året skulle slakte minst en gås, og spise den på den dagen Martin ble avslørt. Siden ble det tradisjon i flere land å feire Mortensmesse med å spise gås.
Danskene tok med seg mortensmesse til Norge
Det er mortensdag den 11. november, og derfor er det mortensaften den 10. november. Akkurat som vi kjenner det fra julen med 1. juledag 25. desember, og derfor julaften 24. desember. Den Morten som vi feirer het altså opprinnelig Martin. Det var danskene som tok med seg mortensmessen inn i unionen med Norge. Morten er en fordanskning av Martin, og derfor kaller vi det mortensaften og ikke martinsaften. Feiringen av Mortensaften slo aldri helt rot i Norge. Kanskje slet danskene med å få fatt i gjess og ender her oppe. Sikkert er det at i den grad begivenheten ble feiret i Norge, var det som regel svin som havnet på bordet. Men på tradisjonelt vis er det altså gås som gjelder. I Skåne i Sør-Sverige, hvor skikken med Mortensgås er svært utbredt, serverer man også "svartsoppa" som er laget av blodet fra gåsa. Suppen er svært mektig og har i tillegg mye smak av krydder. Den serveres oftest dagen før Mortensmesse, for at man skal klare å spise seg gjennom hele måltidet. Fast dessert er eplekake.
Merkedag for vinteren
Visste du at Mortensdagen den 11. november er en merkedag for vinteren? Mortensdag er merket av på primstaven, ofte med en gås, bispestav eller drikkehorn, og dagen blir ofte brukt til å spå om været: Det heter seg at dersom dagen er klar, blir det en hard vinter, mens våtvær gir skiftende utsikter. Det heter seg også at en grønn Mortensdag gir hvit julaften, eller omvendt. I Østfold sa man: “Dansær mortensgåsa på isen, dansær julebokken i søla”. Så er det en kaldt Mortensdag, så kan man vente seg mildvær i tiden før jul. Så nå er det bare å følge spent med!
Har du lyst til å lyse opp en ellers så mørk og trist november måned med en feiring av Morten og de forræderske gjessene du også?
Vår oppskrift på mortensgås med klassisk tilbehør finner du her
Gåsen til festkvelden bestiller du her
