Forretningsadresse:

Smaalensgås fra Østfold AS
Lervikveien 37

1626 MANSTAD

Følg oss gjerne:

  • Facebook - Smaalensgås
  • Instagram - Smaalensgås

INTET FIKK GÅ TIL SPILLE!

For bøndene i Smaalenene kunne hold av gås bidra til en kjærkommen attåtnæring. Selv om de fleste gårder hadde ei gås eller to på tunet, var det ikke alltid rom for å spise kjøttet selv. Det var det ikke råd til, men gåsen var likevel en fantastisk ressurs for en liten gård. Gåsen var et klokt og viktig husdyr, og når den først skulle slaktes fikk intet gå til spille!

Aftenposten 3.11.1914

Kjøttet kunne selges til de rike inne i Kristiania, fettet kunne man bruke til å sylte/konservere i og dun og fjær ble stoppet i dyner og puter. De store gåsefjærene ble solgt som hattefjær, og vingefjærene ble brukt som koster til steketakka eller til å skrive med. Gåsefettet ble smurt på hjulet på rokken og hestevogna, og ved hjelp av fettet ble også skoene ble selvsagt pussa blanke og fine med restene av gåsefettet. Folk trodde også de kunne forutsi været ut fra gåsens skrog, og den som var så heldig å få størstedelen av ønskebeinet når det knakk i to, skulle få sitt ønske oppfylt.

 

Også det avplukkede skroget kunne brukes, og historier fra Danmark forteller at brystbeinet ble brukt til å lage et helt spesielt leketøy kalt springgås, slik som i H.C Andersens eventyr – Springfyrene. Ved å spenne benet opp på en pinne og en snor ved hjelp av en klatt bek, kunne man få springgåsen til å hoppe opp i luften. Det finnes også eksempler på dukkestoler og andre dukkemøbler laget av skrog, og luftrøret ble tørket, fylt med erter og brukt til rangler for de minste barna.

Bondefamilien i Smaalenene satt altså igjen med alt det som ingen andre ville ha, men med god oppfinnsomhet kunne man trylle fram de lekreste rettene av restene også. Krås har du kanskje ikke smakt tidligere, men vi anbefaler at du tester ut vår oppskrift på confiterte kråser. En litt ny vri på en gammel oppskrift. Du blir garantert overrasket. 

 
Logo_på_grå_firkant.jpg